Rederiet som setter mennesker først
«K» Line Energy Shipping (UK) Ltd begynte som et rent LNG-rederi med en flåte på rundt åtte skip. Siden har selskapet tatt en ledende posisjon innen CO2-frakt og drifter nå tre av de fire skipene som i dag seiler for Northern Lights, det banebrytende karbonfangstprosjektet (CCS).
Gjennom to runder med arbeid har vi blitt utfordret til et bredt spekter av kreative oppgaver for å fortelle historien til dette unike rederiet, og vi er takknemlige for både tilliten og alt vi har lært av å jobbe så tett med dem.
Vi har jobbet for andre rederier tidligere og vi kjenner vokabularet: «relasjonen mellom skip og land», «sikkerhetskultur ombord», «sjekk igjen, frakt sikkert» etc.
Det vi ikke hadde sett, var disse begrepene omsatt til så stor oppmerksomhet og daglig fokus som de er hos «K» Line.
Gjennom sikkerhetskulturprogrammet «K»ARE, utviklet med støtte fra våre gode venner i Sayfr, har «K» Line definert åtte leder- og sikkerhetsadferder som analyseres, diskuteres og øves på daglig.
Ikke bare om bord, men også på land. Fra messegutt til kaptein og fra logistikk til toppledelse.
Dette er nemlig ikke slagord, overskrifter i sikkerhetsbrosjyrer eller agendaen for en årlig workshop. Dette er hardt daglig arbeid, forankret i psykologi, empati, en erkjennelse og forståelse for menneskelig natur og, framfor alt, en ustoppelig dedikasjon til forbedring.
Yuzuru Goto, administrerende direktør da samarbeidet vårt med «K» Line begynte, formulerte det slik: «Det er greit å feile, så lenge det brukes som en anledning til å lære.»
Denne filosofien og fokuset på å stole på og støtte menneskene rundt seg gjorde det første prosjektet vårt til en sann glede: Åtte døgn om bord på LNG-skipet Arctic Discoverer, fulgt av intervjuer på land i sentrum av London.
Av dette materialet ble det to filmer: En kort dokumentar om sikkerhetskultur og «K»ARE-programmet og en selskapsfilm, i tillegg til fotografi, design og tekst til ny nettside for «K» Line.
Så ble alt forandret.
Da pandemien kom i 2020, ble det vanskelig å holde «K»ARE gående på samme måte som det hadde vært drevet. Avstand, og møter på skjerm i stedet for ansikt til ansikt, tæret på noe av det programmet hadde oppnådd.
Da pandemien var over, som et alternativ til å legge det dødt, satte «K» Line «K»ARE i gang igjen med full styrke, og vi ble kalt inn på nytt.
Igjen ble vi invitert om bord og igjen ble vi invitert til London. Resultatet ble to nye filmer som er direkte oppfølgere til de to første vi produserte, der ansatte i «K» Line snakker åpent om hva som har endret seg, hva som var vanskelig, og hva det krever av tid og ressurser å få programmet tilbake dit det var. Vi tar også for oss de enorme mulighetene innen frakt av CO₂, metan med mer.
Tilnærmingen vår til disse filmene har vært den samme hele tiden: Vi går til historien, menneskene og temaet slik en dokumentarfilmskaper ville gjort det, med nysgjerrighet og med ærlighet.
Ingen som deltar i filmene våre, får se spørsmålene, manusene eller ideene våre på forhånd. Hver enkelt av dem vi snakker med, deler helt enkelt sine egne tanker.
Resultatet slår, etter vår mening, enhver manusstyrt eller forhåndsskrevet produksjon du kan tenke deg.
